Program

Jernbaneforum 2017 var en stor suksess, og trakk 322 deltakere til Skur 13. Tross noe kulde i luften var det hete diskusjoner om norsk jernbane som fikk dominere dagen.
Ti innleder brakte interessante problemstillinger på banen. Deres presentasjoner blir tilgjengelig forløpende på disse sidene.

1. strekning: 09:00-10:15

Retning og strategi for norsk samferdsel

Samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen

 2017 er valgår, og året for ny Nasjonal Transportplan NTP). Plangrunnlaget til Nasjonal transportplan ble overlevert til Samferdselsdepartementet februar 2016, og er det faglige grunnlaget for stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Stortingsmeldingen er ventet våren 2017.Vi håper planen kommer ut før Jernbaneforum, slik at Statsråden kan presentere dette.
  • Stortingsmeldingen om NTP 2018-29
  • Regjeringens prioriteringer og eventuelle omprioriteringer i forhold til etatenes forslag
  • Oppsummering av fire års arbeid for jernbanen, hvilke erfaringer har statsråden gjort seg?

Last ned presentasjonen her

Jernbanedirektoratet i støpeskjeen

Jernbanedirektør Elisabeth Enger

 Jernbanen gjennomgår den største reformen siden oppsplittingen av NSB, og fra 1. januar 2017 vil Enger lede det nye Jernbanedirektoratet. På Jernbaneforum vil vi spørre Enger hvilken rolle direktoratet vil spille i fremtidens jernbane. Det viktigste spørsmålet er kanskje elefanten i rommet: Kan organisasjonsendringer alene reformere jernbanen?
  • Beskrive Jernbanedirektoratets ansvar og prioriteringer - og rolle i forhold til regional myndigheter og transportbrukere
  • Kan vi vente oss et «transportdirektorat» der vei og jernbane koordineres?
  • Helhetlige strategier for norsk jernbane på mellomlang (2033) og lang sikt (2060)
  • Kan organisasjonsendringer reformere jernbanen?
  • Blir jernbanen mer forutsigbar med reformen?

Last ned presentasjonen her


Pause 10:15-10:45

2. strekning: 10:45-11:50

Status på konkurranseutsetting av persontrafikk

Dagfinn Berge, Jernbanedirektoratet

 I løpet av 2017 ventes det at det skal åpnes for å gi anbud på de to første trafikkpakkene. Det knyttes stor spenning til innholdet i pakkene, og hvilke muligheter tilbyderne har til å bedre reiseopplevelsen for kundene.
  • Presentasjon av trafikkpakker
  • Forventninger til tilbydere, hva kan operatørene gjøre for å gi et bedre tilbud?
  • Hvordan kan de reisende og operatørene påvirke Bane NOR og direktoratet til å bedre reiseopplevelsen?

Last ned presentasjonen her

Kommunikasjonstilbud til de reisende

Sverre Kjenne, Bane NOR

 Vi kan surfe på fly, men i toget forsvinner dekningen så snart man kommer til tunnelen. De reisende vil jobbe om bord, togselskapene har lagt til rette med sendere og mottakere - hvor er BaneNOR?
  • Utbygging av 4G/5G langs hele jernbanenettet - er det mulig?
  • Hvilke utbyggingsplaner har BaneNOR for telekom-infrastrukturen?
  • Hvilke krav stiller togselskapene og de reisende til dekning?
  • Hva slags teknologi kan vi vente oss om fem og ti år? Hvordan kan vi bygge for fremtidige tjenester?

Last ned presentasjonen her

Høyere, lengre, lettere, hybrid - hvordan ser fremtidens togsett ut?

Benoit Gachet, Bombardier Transportation Norway AS

  • Har konkurranseutsetting i Europa påvirket utviklingen av nye togtyper?
  • Hvordan er fremtidens togsett tilpasset kundenes ønsker for reisen?
  • Kan vi vente oss andre drivstoff og strømforsyninger, eller er elektrisitet med kjøreledning en fremtidsrettet løsning?

Last ned presentasjonen her





Lunsj 11:50-12:50

3. strekning: 12:50-13:55

Hyperloop - Vitenfiksjon eller den femte transportmåte?

Mårten Fröjdö, FS Links AB

Teststrekning for Hyperloop under bygging i Nevada, USA
Rørpost er ingen ny idé, men da oppfinneren og gründeren Elon Musk, kjent for blant annet PayPal, Tesla Motors og SpaceX, la frem Hyperloop i 2012 har ideen fått nye aktualitet. Konseptet består i å frakte mennesker i fly-hastigheter i kapsler gjennom vakum-rør. FS Links AB jobber for å bygge ut Hyperloop mellom Stockholm og Helsinki.
  • Hva er Hyperloop?
  • Kan Hyperloop forsvares økonomisk i Skandinavia?
  • Helsinki-Stockholm er foreslått, kan Oslo bli en del av et Skandinavisk nett?

Last ned presentasjonen her

Sverigeforhandlingen - en modell for norsk planlegging?

Niklas Lundin, Sverigeforhandlingen

 Sverigeförhandlingen er en del av regjeringskanseliet som har fått i oppdrag å arbeide for medfinansiering av planlagte høyhastighetsjernbaner fra Stockholm til Malmö og Göteborg. Reisetiden skal bli to timer til Göteborg og to og en halv time til Malmö, med hastigheter på 320km/t. Arbeidet bygger på erfaringer fra Stockholmsförhandlingen, der fire nye tunnelbaner og 78 000 boliger ble fremforhandlet. Forhandlingen er mellom regjeringen og kommune langs strekningen, der regional nytte er i fokus. Boligbygging er en viktig del av forhandlingen, så vel som arbeidsplasser.
Forhandlingsmålet er å finne enighet mellom staten, kommuner og næringsliv om hvem som finansierer utbyggingen, hvor banen skal gå og hvor nye boliger skal bygges.
Sluttrapporten fra forhandlingen kommer i 2017. Målet er at banen og 100 000 nye boliger står klart til 2035.
  • Sammenhengen mellom infrastrukturutbygging og byutvikling
  • Hva innebærer der å «forhandle» med kommuner langs banen
  • Finansiering av høyhastighetsjernbane
  • Hvilken rolle har regioner og län hatt i arbeidet?

Last ned presentasjonen her

Erfaringer fra planlegging av ny jernbane i Norge

Anne-Siri Haugen, Prosjektdirektør Intercity-prosjektet, BaneNOR

 Store jernbaneprosjekter planlegges ikke ofte i Norge, og foruten Gardermobanen er Nordlandsbanen den siste, nye, jernbanestrekningen vi fullførte. Intercity-prosjektet endrer på dette ved å planlegge moderne infrastruktur fra Oslo til byene rundt. Prosjektet har skap stort engasjement, og mange lokale krefter engasjerer seg. Vi utfordrer prosjektdirektør for IC-prosjektet på hvordan jernbane planlegges i dag, og hvilke utfordringer prosjektet har møtt på veien.
  • Hvilke erfaringer har Jernbaneverket/BaneNOR gjort seg gjennom Intercity-prosjektets utredning, planlegging og bygging av jernbane?
  • Hvorfor møter jernbaneutbygging så mye motstand i byområder? Hvordan kan man hindre «Not In My Back Yard-holdninger?

Last ned presentasjonen her

Pause 13:55-14:25

4. strekning: 14:25-15:55

Havneterminalenes renessanse

Jan Fredrik Jonas, Havnedirektør, Larvik Havn

 Å overføre gods fra vei til skip og jernbane er et viktig, internasjonalt mål, men det krever infrastruktur for omlasting og distribusjon. De siste årene har havnespor blitt re-etablert i både Brevik og Kristiansand, og nå er Larvik havn neste ut. Larvik Havn er i dag Norges nest største containerhavn, og største fergehavn på gods. Neste skritt i utviklingen av havnen er etablering av jernbanegodsterminal som skal stå ferdig i 2018.
  • Larvik havns re-etablering av havnespor
  • Videre planer for jernbane i havna
  • Togruter og sjøveier, hvilke transportopplegg kan åpne seg?
  • Rammevilkår for transport på sjø og bane

Last ned presentasjonen her

Kongsvinger - Østlandets nye godsnav?

Yngve Sjåstad Andreassen, forretningsutvikler K+, Hedmark Kunnskapspark

 Mens noen krefter helst vil skyve godsterminal i Bergen under bakken, jobber Kongsvinger kommune for å få en godsterminal til sitt nærområde. Både kommune og fylke har jobbet målrettet for en terminal, motivert av utsikter til næringsutvikling rundt jernbanen.
  • Kort om Skandinaviakrysset
  • Ny terminal planlegges ved Roverud - hvordan kan den supplere Alnabru?
  • Hvordan har kommune og fylke jobbet for å få mer gods over Kongsvinger?

Last ned presentasjonen her


Avslutningstale v/ Willfred Nordlund, Fylkesråd for Samferdsel, Nordland Fylkeskommune